Kim Friele

Kim Friele (1935–2021), født Karen-Christine Wilhelmsen, var en av Norges mest betydningsfulle menneskerettighetsforkjempere og en pioner i arbeidet for homofiles rettigheter. Gjennom flere tiår sto hun i front for et omfattende samfunnsarbeid som bidro til varige lovendringer, holdningsendringer og økt rettsvern for skeive i Norge.

Kim Friele ble født 27. mai 1935 i Fana utenfor Bergen. Hun studerte språk, blant annet ved University of Cambridge, og arbeidet fra slutten av 1950-tallet som sekretær i forsikringsbransjen i Oslo. Tidlig engasjerte hun seg i homopolitiske spørsmål, på et tidspunkt da homofili var både kriminalisert og sterkt stigmatisert.

Friele ble en sentral skikkelse i Det norske forbundet av 1948, der hun var leder fra 1966 til 1971 og senere generalsekretær frem til 1989. Hennes arbeid var avgjørende for flere historiske gjennombrudd:
Opphevelsen av straffelovens § 213 i 1972, som kriminaliserte seksuelle forhold mellom menn, fjerningen av homofili som psykiatrisk diagnose i 1978 og innføringen av lovvern mot diskriminering basert på seksuell orientering i 1981

Kim Friele var også en tydelig offentlig stemme, kjent for sin kompromissløse holdning til menneskerettigheter og sitt mot til å stå åpent frem i en tid da dette hadde store personlige konsekvenser.

I 1993 inngikk Kim Friele registrert partnerskap med politikeren Wenche Lowzow. De var blant de første likekjønnede parene som benyttet seg av ordningen da den ble innført i Norge.

Friele var også forfatter og formidler. Gjennom bøker som Homofili, Fra undertrykkelse til opprør og Troll skal temmes bidro hun til å dokumentere homohistorie, synliggjøre diskriminering og skape forståelse for skeives livsvilkår i Norge.

I 2021 døde Kim Friele, 86 år gammel. Hun ble hedret med bisettelse på statens bekostning – en anerkjennelse av hennes unike betydning for norsk samfunns- og rettighetshistorie.
Et varig ettermæle

Kim Friele etterlot seg et samfunn i dyp forandring. Hennes arbeid la grunnlaget for dagens rettigheter for LHBTQ+-personer i Norge og har hatt varig betydning langt utover sin samtid. Hun regnes i dag som en av de mest sentrale menneskerettighetsforkjemperne i moderne norsk historie.